fredag 12. desember 2014

Fortellerstund med figur i drama.

Denne uka hadde vi fremføring i drama. Vi skulle ha en fortellerstund med figur. 

Jeg hadde laget et eget eventyr om ei prinsesse og en ugle. 

Ugla kjøpte jeg på ikea, mens prinsessen laget jeg selv. Laget også andre rekvisitter til eventyret som blomster, stort grantre og korg til prinsessen som hun hadde med seg ut i skogen.

Brukte også andre ting som jeg fant hjemme. 


Her er eventyret mitt:

Prinsessen og ugla.

Det var en gang en prinsesse som så gjerne ville ha en venn. Hun følte seg så alene i det store slottet. Kongen og dronningen hadde forsvunnet da prinsessen var liten og ingen visste hva som hadde skjedd eller hvor de var.

Det store slottet lå i en stor skog, i skogen var det mange fine blomster som prinsessen gikk og så på, noen ganger plukket hun med seg noen blomster hjem som hun pyntet med på slottet. Hver dag gikk hun i skogen i håp om å møte noen hun kunne bli venn med, men hun møtte aldri noen.

En dag da prinsessen var i skogen så hun en ugle, ugla hadde skadet den ene vingen sin og klarte ikke å fly. Ugla var litt redd da prinsessa kom bort, men den klarte ikke å flykte siden den var skadet. Prinsessen så at ugla var skadet og ville hjelpe. Hun la ugla i korgen sin og tok den tilbake til slottet.

På slottet fikk ugla litt mat og drikke, den var veldig sulten. Lurer på hvor lenge han har ligget der i skogen sa prinsessen til seg selv.

Jeg har ligget der i 3 dager og 3 netter sa en liten stemme. Prinsessen ble overrasket! Kan du snakke sa hun til ugla. Ugla nikket forsiktig for den ville ikke skremme prinsessa.

Prinsessa ble så glad for endelig å få snakke med noen. Ugla fortalte hva som hadde skjedd når han skadet seg. Jeg var ute og fløy for å finne meg et sted å bo, men plutselig fløy jeg rett i et tre og datt ned. Sånn var det jeg skadet vingen min. Prinsessen passet godt på ugla, de snakket mye sammen og ble gode venner. Ugle ble bedre og bedre for hver dag som gikk. Plutselig en dag klarte han å fly igjen. Han fløy ut vinduet og forsvant mellom trærne. Prinsessen ble lei seg, nå som hun trodde hun hadde funnet en venn. Plutselig var han bare borte.

Dagene gikk og prinsessen tenkte mye på ugla, hvordan han hadde det og om han tenkte på henne. En dag hun kom tilbake fra skogen lå det en blomsterbukett på trappa til slottet. Hun tok den med seg inn og satt den i en vase. Da hun skulle til å sette blomstene på borden kom det en fjær flyvende ned fra taket. Prinsessa så opp og det satt ugla. Han fløy ned til henne og ga prinsessa en klem. Tusen takk for at du rettet livet mitt sa ugla. Det var ikke meningen å bare fly av sted, men det var så godt å endelig kunne fly igjen.

Prinsessen og ugla ble bestevenner, prinsessa inviterte ugla til å bo sammen med henne på slottet og det ble ugla kjempe glad for. Nå var ikke prinsessa og ugla ensomme lenger. De levde lykkelig sammen på slottet.

Snipp, snapp snute så var eventyret ute. 




fredag 17. oktober 2014

Grønneper som ville finne seg et hjem.

 
Det var en gang en liten gutt med navnet Grønneper skulle ut å finne seg et sted å bo, han gikk og gikk, plutselig så han en stor mur som lå på grusveien han gikk på. Der hadde det vært fint å bo tenkte han. Her er det jo kjempe mange huler jeg kan velge mellom. Grønneper begynte å klatre opp på muren, han tenkte hvis han klatret helt til toppen fikk han god utsikt over hele verden. Det var langt opp til toppen, men Grønneper fortsatte og ga aldri opp. Til slutt var han der, helt på toppen av den store steinmuren.
 
Men plutselig datt Grønneper ned i en strekk i muren, han kom seg ingen vei. «Hva skal jeg gjøre nå» sa han til seg selv. «Jeg får nok bare henge her å håpe på at noen kommer forbi å hjelper meg». Tiden gikk, men ingen kom forbi steinmuren som Grønneper satt fast i. Da bestemte han seg for å prøve på ny å komme seg opp. Men han datt bare lenger og lenger ned i sprekken.
 
Plutselig datt han ned, «hjelp» ropte Grønneper, men ingen hørte han. Til slutt landet han på en stein som stakk litt ut av steinmuren. Det tok en liten stund før han kom til seg selv og så hvor han var.
 
Da han så seg rundt så han den perfekte plassen å bo, det var en kjempe flott hule med masse kløver som vokste fritt. «Her vil jeg bo» tenkte Grønneper.
 
Grønneper gikk bort til hulen og undersøkte den. Det var vist ingen som bodde der lenger. Da flytter jeg inn her. Grønneper ryddet og vasket inne i hula sånn det skulle bli et rent og pent hjem for han.
 
Hula til Grønneper ble kjempe fin når han hadde ryddet og vasket. Han var så glad for endelig å ha funnet seg en hjem. Her skulle han bo til han ble gammen tenkte han med seg selv.
Så neste gang du går forbi en steinmur må du se etter om du ser Grønneper, han en veldig liten men hvis vi ser godt nok etter finner vi han kanskje.
Snipp, snapp, snute så var eventyret om Grønneper ute.