Grønneper som ville finne seg et hjem.

 

Det var en gang en liten gutt med navnet Grønneper skulle ut å finne seg et sted å bo, han gikk og gikk, plutselig så han en stor mur som lå på grusveien han gikk på. Der hadde det vært fint å bo tenkte han. Her er det jo kjempe mange huler jeg kan velge mellom. Grønneper begynte å klatre opp på muren, han tenkte hvis han klatret helt til toppen fikk han god utsikt over hele verden. Det var langt opp til toppen, men Grønneper fortsatte og ga aldri opp. Til slutt var han der, helt på toppen av den store steinmuren.

 

Men plutselig datt Grønneper ned i en strekk i muren, han kom seg ingen vei. «Hva skal jeg gjøre nå» sa han til seg selv. «Jeg får nok bare henge her å håpe på at noen kommer forbi å hjelper meg». Tiden gikk, men ingen kom forbi steinmuren som Grønneper satt fast i. Da bestemte han seg for å prøve på ny å komme seg opp. Men han datt bare lenger og lenger ned i sprekken.

 

Plutselig datt han ned, «hjelp» ropte Grønneper, men ingen hørte han. Til slutt landet han på en stein som stakk litt ut av steinmuren. Det tok en liten stund før han kom til seg selv og så hvor han var.

 

Da han så seg rundt så han den perfekte plassen å bo, det var en kjempe flott hule med masse kløver som vokste fritt. «Her vil jeg bo» tenkte Grønneper.

 

Grønneper gikk bort til hulen og undersøkte den. Det var vist ingen som bodde der lenger. Da flytter jeg inn her. Grønneper ryddet og vasket inne i hula sånn det skulle bli et rent og pent hjem for han.

 

Hula til Grønneper ble kjempe fin når han hadde ryddet og vasket. Han var så glad for endelig å ha funnet seg en hjem. Her skulle han bo til han ble gammen tenkte han med seg selv.

Så neste gang du går forbi en steinmur må du se etter om du ser Grønneper, han en veldig liten men hvis vi ser godt nok etter finner vi han kanskje.

Snipp, snapp, snute så var eventyret om Grønneper ute.