Musikk og identitet

Musikk og identitet hører sammen føler jeg, for meg er musikken en del av den jeg er. Uten musikk i hverdagen hadde jeg ikke klart å fungere, musikken roer meg ned når jeg er stresset, blir en trøst når jeg er lei, får meg til å synge og danse når jeg er glad. Musikk er på en måte medisin for sjelen for min del.

Det er mange sanger som betyr mye for meg, men en av de som sitter godt inne i hodet er Björn Afzelius med sangen «tusen bitar». Den sangen ble spilt i min mors begravelse og er en trist sang for meg, men på samme måte er det en god sang. Noen ganger blir jeg trist og lei når jeg hører den sangen. Jeg tenker på alt vi kunne hatt hvis mamma ennå hadde vært her sammen med meg, mens andre ganger blir jeg glad av sangen, da kommer det mange gode minner frem fra tiden jeg og mamma fikk sammen. Det er rart hvor mye en sang kan bety både på godt og vondt samtidig. Musikken setter ofte i gang tankene mine, de flyr av sted til mange rare plasser, noen ganger en fantasiplass, mens andre ganger tilbake i fortiden om ting som har skjedd og hva jeg kunne ha gjort annerledes og hva utfallet hadde vært da. Jeg flyr også av sted inn i fremtiden av og til, tenker på hvor jeg er om 10 år, hva jeg gjør, har jeg fått barn, blitt gift, hvor jeg jobber osv. Av og til er det godt å fly av sted til disse plassene, det blir en måte å bearbeide ulike inntrykk jeg får gjennom dager, uker og år.

Noen barnesang jeg liker godt er «lille bukken bruse», «bjørnen sover» og «hode, skulder, kne og tå». Disse barnesangene liker jeg godt fordi det er ulike bevegelser vi kan gjøre i sangene og jeg har gode minner fra disse sangene fra min egen barndom da jeg gikk i barnehagen. Jeg husker at vi fikk være med på et musikkrom der vi fikk prøve ulike instrumenter og sang mange ulike sanger. Det var alltid veldig stas å få være med der. Jeg jobber på en avdeling med barn fra 1 til 3 år. Når jeg er i barnehagen ser jeg hvordan barna reagerer på ulik musikk, det er spennende å observere dem når de danser rundt på avdelingen sammen med de andre barna og med oss voksne. Når vi setter på en sang som de kjenner spretter de opp og begynner å danse og hoppe av glede, noen synger for full hals det de kan av sangen. Setter vi på en sang med «skumle» toner kan noen av barna bli litt redde, mens andre kan begynne å leke at de f. eks: er et troll eller en annen skummel karakter de kjenner til.

Björn Afzelius med sangen «Tusen Bitar» er tilgjengelig på www.youtube.com
 

Uttrykkings muligheter i de estetiske fagene.

Hvordan kan barnehagelæreren stimulere og fremme skapende virksomhet i barnehagen?

I rammeplanen står det at jeg som barnehagelærer må gi barna muligheten til å oppleve kunst og at barna selv skal få lov til å uttrykke seg estetisk.

En impuls kan være et eller flere barn som har lyst til å male. Da kan jeg som barnehagelærer legge til rette for dette med å lage et prosjekt over en kort eller lang periode.

Maling kan være et prosjekt som avdelingen eller hele barnehagen jobber med. Da vil barna bli introdusert for ulik maling, forskjellige materialer de kan male på og ulike måter de påfører malingen. De kan bruke hendene, en pensel, pinne, blader, steiner osv. Male aktiviteten trenger ikke å være rundt bordet på avdelingen, det kan være et stort ark på gulvet der barna kan male og ark som er hengt opp på veggen ute eller inne. Det er bare å bruke fantasien. Barna kan selv være med på å finne ulike ting å male med og på. Da kommer også barnas medvirkning inn, og aktiviteten blir ikke kun styrt og bestemt av de voksne. Da får barna være med på å bestemme sin hverdag og komme med ideer og innspill.

Male prosjektet kan til slutt bli en kunstutstilling der foreldre og andre i familien kan komme å se på kunsten.

Gleden og interessen for å skape noe henger sammen med interesse og impuls til å uttrykke seg. Måten barna skaper ting på er et resultat av deres innsats i møtet med tradisjoner, former, materialer og teknikk som kulturen har presentert for dem. (K. Bakke, C. Jenssen, A.B.Sæbø.)

En annen måte å bruke malingen på er å ta den med seg ut på tur i skogen og male på små og store steiner, pinner og andre ting som er i naturen. Etter en stund kan vi gå tilbake å se hvordan det er ut. Er malingen borte av regnet, har den falmet i sola eller er den like fin som da vi laget kunsten i skogen. Det går også an å lage malingen ute i skogen av ulike materialer vi finner. Det kan være bær, sand, jord, leire, blomster og blader som barna knuser med en stein eller pinne og blander inn vann. De kan bruke pinner, steiner, hendene osv til å male med.

Vi kan her invitere de andre barna i barnehagen, foreldre og familie på kunstutstilling i skogen. Enten det er på dagtid eller kveldstid med lys som lyser opp kunsten og skaper en stemning.

I boka materialenes verden står det at en impuls kan oppstå på ulike måter og arte seg forskjellig fra individ til individ. For å få en impuls, som er drivkraften for å starte en skapende prosess, må barnet oppleve noe. Opplevelsen må berøre barnet på en sansemessig måte som gjør at den skiller seg fra andre opplevelser. Slike opplevelser kan være iscenesatte situasjoner, som for eksempel en konsert eller et museumsbesøk, men de kan også oppstå helt spontant, som for eksempel i oppdagelsen av et materiale. (Waterhouse, A.L.)

 

Litteraturliste:

Waterhouse, A.L. (2014. 2 opplag) I materialenes verden. Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget

Bakke, K., Jenssen, C., Sæbø, B.A. (2013. 3.opplag). Kunst, kultur og kreativitet – Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

Leire

Vi hadde en lærerik forelesning om leire der vi fikk prøve ut to typer leire. Det var tarakotta leire og blåleire. Vi laget et fantasidyr av tarakotta leiren og av blåleiren laget vi mange ulike avtrykk med ting vi hadde med oss. Vi hentet hver vår leireklump som vi begynte å forme under bordet, vi skulle ikke se hvordan leireklumpen utviklet seg. Etter en liten stund byttet vi leireklump med sidemannen, dette gjorde vi 5 ganger før vi fikk se resultatet av fantasidyret vårt.

 Blåleire

Tarakotta leire

Det ble mange fantasidyr i ulike varianter. Dette var en kjekk oppgave der vi fikk bruke vår taktile sans.

Dette er en oppgave som alle i barnehagen kan være med på. Enten de er 1 år eller 6 år.

Når vi bruker leire som materiale får barna utforske og utfolde seg kreativt.

De får føle, lukte og se hvordan leiren forandrer seg etter hvert som vi jobber med den.

 

 

 

Her er noen av fantasidyrene.

 

Blåleire

 

Først knadde vi leirklumpen godt sammen og fikk ut luftbobler. Når leiren skal brennes er det veldig viktig at det ikke er noen luftbobler i det man lager for da kan den sprekke. Luftboblene utvider seg i varmen.
Når leiren var ferdig knadd kjevlet jeg den flat og begynte å lage ulike mønster i leira

 

 

Jeg hadde med meg ulike ting som jeg hadde funnet i barnehagen som jeg ville lage avtrykk i leiren med.

Her er noen av avtrykkene jeg laget.

 

 

Gnitting

 

Her er en teknikk som kalles for gnitting. Man kan bruke f. eks. en spiseskje i metall. Da stryker man over leira og det blir en glatt og blank overflate og det ser ut som at leira er lakket.

 

 

• Plastelina, playdoh og annen modellmasse brukes ofte i barnehagen. Men leire brukes ikke like ofte, hvorfor det? Jeg tror at mange synes at leiren er mer sølete og krever mer fra de voksne enn når barna bruker plastelina og annen modellmasse til å forme med.  Men barna får jo ikke med seg det de lager hjem når di bruker disse andre modellmassene. Det barna har laget rases når leken er over enten barna vil det eller ikke. Hadde de brukt leire kunne de noen ganger valgt å brenne leira slik at barna kunne få med seg sitt kunstverk hjem.

•  Leire er et naturmateriale som dannes gjennom tusener av år når stein og fjell brytes ned av regn, vind og kjemiske prosesser. Leire har en lang tradisjon innen håndverk, kunst, arkitektur og som formingsmateriale på skolen og i barnehager (Waterhouse, A. L., 2013)

•  Vi kan brenne leiren i spesiallagde ovner eller i et bål som vi lager til ute.

• Hva er kreativitet? Begrepet kreativitet kommer av det latinske ordet «creare» som betyr «å bringe til verden», det vil da si at vi skaper noe som ikke var der før f.eks: en skulptur som vi lager i leire eller et dikt vi har skrevet (Haabesland, A. Å., & Vavik, R. E., 2000).
• Hvem er det som er kreative da? Noen mennesker sier at de ikke er kreative og ikke klarer å gjøre ting, jeg mener at vi alle er kreative på hver vår måte. Noen har mer interesse av å jobbe med ting som er kreative, mens andre liker det mindre. Enkelte personer vet det kanskje ikke selv ennå at de er kreative. De synes andre er bedre enn dem selv så de trykker sin egen kreativitet ned og da mister de kanskje litt troen på seg selv og sin kreative side.

• Vi får gjennom hudens berøring ulike impulser fra ulike overflater, materialer og objekter rundt oss. Vi sanser, orienterer oss, oppfatter og opplever gjennom huden vår. Vi møter ulike materialer som er harde, myke, glatte, ru, kald eller varm og våt eller tørr. Hvis vi skal forstå små barn som sansende vesener  som er kroppslig tilstede over alt de er, og som gjennom kroppslige handlinger og kroppsspråket opplever og erfarer verden må vi som barnehagelærere betrakte fenomenet tekstur i hele sitt komplekse mangfold. (Waterhouse, A. L., 2013)

• Joseph Joubert sa «at den som har fantasi men ingen kunnskap, har vinger, men ingen føtter». Jeg liker godt dette uttrykket, det beskriver for meg at man må ha fantasi, men man kommer ikke så langt uten kunnskapen til å bruke den fantasien vi har. (Haabesland, A. Å., & Vavik, R. E., 2000).

 

 

 

Litteraturliste:

 

• Waterhouse, A. L.(2013) I materialenes verden. Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.
• Haabesland, A. Å., & Vavik, R. E.(2000). Kunst og håndverk – hva og hvorfor. Bergen. Fagbokforlaget.